Det er ikke over før det er over

Det er ikke over før det er over…

Her satt jeg i går og feiret meg selv med et bedre måltid etter en vellykket lansering og oppstart av mitt nye kurs: Intuitiv skriving for intuitive folk. Jeg feiret på en INFJ-måte. Et rolig og stille sted med fine omgivelser og fin utsikt. Der jeg kunne sitte for meg selv og reflektere over de siste ukene.

Det har vært noen intense uker i det siste med flere webinarer, live-sendinger, annonser, mailer +++ Og rett før jeg skulle holde mitt første webinar for et par uker siden, våkna jeg og kjente at jeg måtte endre alt. Intuisjonen hadde sagt lenge at jeg måtte endre noe, men jeg visste ikke hva. Så våkna jeg og visste plutselig: Jeg skulle holde kortere kurs og jeg skulle lære bort NF-personlighetstypen, intuisjon og intuitiv skriving. Det hadde jeg også sett i en drøm noen måneder før. At jeg tegnet og forklarte bokstavene i Briggs-Myers-testen. Men intuisjonen er slik at den ikke fungerer lineært. Vi får ofte bruddstykker av informasjon. Drømmer, små hint, en visshet om noe… Og så er det ikke helt klart før det er klart.

Men jeg visste at jeg måtte lytte: Så jeg endret retning, lagde et kortere kurs. Det kom mye tvil med dette: Hva vil de tenke om meg nå, som jeg endrer alt plutselig? Jeg må være gal. Eller, de synes sikkert at jeg er veldig vinglete. 

Men jeg måtte bare stole på meg selv.

Så jeg satte i gang arbeidet… Og jobbet ganske intenst. Med å tilegne meg nytt stoff, lese, studere, lage innhold. Og jeg har vært ganske fokusert bare på jobb + surf de siste ukene. Det har ikke vært rom for så mye annet.

I går da jeg våknet tenkte jeg: Og alt dette til hvilken nytte? For det var «bare» 3 påmeldte, og jeg følte meg veldig skuffa, og full av tvil og angst.. Jeg forstod ikke helt. Hvis intuisjonen hadde vært så tydelig, hvorfor kom det ikke fler?

Samtidig, de siste dagene hadde jeg sett og hørt tallet 8. Det kommer 8, hørte jeg. Men det var 5 timer til kurset startet og det var fortsatt bare 3. Jeg kunne ikke forstå hvordan det plutselig skulle komme 5 stk til?

Natta før kursstart ble også ganske dramatisk, og sånn er det gjerne når vi går gjennom endringer og nye begynnelser. Tirsdag kveld da jeg skulle legge meg, oppdaget jeg maur i senga. Og oppover hele veggen. Og på gulvet. De var overalt. Jeg tilkalte eierne som kom og ordnet opp, og fjernet maurene, men likevel greide jeg ikke å sove særlig godt ettersom jeg var redd for at de skulle komme tilbake. I tillegg var internett nede, og huseieren visste ikke om internett ville komme tilbake med det første.

Jeg spurte intuisjonen min om denne situasjonen og hva jeg skulle gjøre. Den sa: Bytt til Che Lagarto i morgen. Et hostell for digitale nomader nedi byen. Der er det internett, hørte jeg. Jeg tenkte åånei, bytte igjen! Men jeg visste at jeg måtte. Det er ofte den følelsen jeg får når jeg vet at intuisjonen har rett. En følelse av: «Åå, Nei…. jeg orker ikke. Kan ikke ting bare være som de er!» Motstand…

Jeg våknet neste dag og gikk i kirken her og ba. 

«Vær så snill, hjelp meg med denne dagen - med å få plass på hostellet og med første kursdagen! Jeg er trøtt og føler meg engstelig og redd. Hjelp?»

Jeg gikk til hostellet og spurte om de hadde ledig rom. De sa nei, det var fullt.

Jeg tenkte… Ja, ja. Og ble stående en stund i resepsjonen for å koble meg på Internett. Så sa de straks navnet mitt og så.. «jo, forresten! Det er ledig. Og du kan få rommet med en gang!»

Jeg takket for hjelpen, og gikk og henta tingene mine. Jeg rakk akkurat tilbake til et møte jeg skulle ha kl 10.30. 

Jeg følte en lettelse i kroppen. Over å være på rett sted til rett tid. Over å få hjelp.

Og de siste timene rullet det inn med påmeldinger. Først 1, så 2, 3, 4 og 5. Jeg måtte gni meg i øynene. Det føltes som et mirakel. Og så var vi plutselig 8 stk. Vi var de vi skulle være. 

Jeg hadde imidlertid, da det «bare» var 3, sagt til meg selv at: «Da skal jeg gi ALT til de som er med, og hvem vet hva som kan komme ut av det.» For jeg hadde erfaring med å kjøre kurs med 1 person i fjor. Og den personen og jeg hadde det helt fantastisk og ut fra det som skjedde på det kurset, vokste Sjelfull skriving-konseptet fram og det utviklet seg videre. 

Nå føler jeg imidlertid at jeg skal i en ny retning med Sjelfull og intuitiv skriving. Og at dette kurset i intuitiv skriving er en start. Dette er noe jeg har studert og vært opptatt av i 10 år - høysensitivitet, intuisjon, Myers-Briggs, INFJ, skriving, kanalisering, kreativitet, intuitiv skriving. Nå tar det form og kommer sammen til noe nytt. Jeg aner ikke mer enn det, men jeg skal fortsette å følge intuisjonen. Og lytte selv om det er skummelt. Og det var helt fantastisk å ENDELIG undervise i disse tingene i går, jeg følte at jeg fikk så mye energi og hadde så mye å si. Tiden bare fløy og det føltes veldig rett. Sånn er det gjerne når vi endelig lytter. 

En annen ting: Intuisjonen min dro meg til dette hostellet, Che Lagarto, for at jeg skulle møte en person her. En dame som jeg skal henge med de neste dagene. Jeg hadde fått veldig sterk beskjed om denne personen: Du skal bli venninne med henne! Så jeg gikk bort og pratet, og vi dro ut og tok en tur sammen. Og skal ut sammen de neste dagene. 

For hostellet i seg selv er ikke noe for meg, det er bråkete og masse fest. Det merka jeg i går da jeg var sliten etter dagen og ville ha stillhet og ro. Hostellet spilte høy musikk til klokka 24 på kvelden og jeg kunne ikke annet enn å innfinne meg med at jeg ikke kom til å sove særlig godt eller særlig mye. Så da kom intuisjonen igjen: Du må bytte i morgen! Du skal ikke bli her! Du skulle bare møte din vennene her!

Og jeg: NEEEI, ikke igjen…. Men jo, så jeg avbestilte de neste dagene og booket meg inn på et mer luksuriøst sted med Spa og et sted jeg vet jeg får slappe av og sove godt etter mange intense uker med jobb. Det har jeg skrevet om før, men det er viktig å behandle de ansatte i bedriften (meg) godt og gi dem god belønning etter mange intense uker med jobb. Så de neste dagene skal jeg skjemme bort meg selv med Spa, massasje - og jeg skal ha det gøy og gå ut med denne personen jeg møtte på hostellet.

Intuisjonen leder oss alltid til å omfavne livet og å koble oss på livets strøm og energi. Hodet og intellektet kan synes at vi surrer fært og endrer mye, og vil helst at vi skal spikre ting og ting skal være det samme. Men jeg tror at hvis vi tør å følge strømmen, selv om det betyr at vi må bytte, endre, oppgradere, utvikle, ombestemme oss, får vi flere av de gode opplevelsene vi skal ha, og vi sier JA til livet istedenfor å motstå oss livet.

Hva føler du?

Hva sier din intuisjon om dette?